Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 08.080 October 28, 1998 1) Emanuil Kazakevich (Shaya Mitelman) 1)---------------------------------------------------- Date: Tue, 29 Sep 1998 01:08:19 -0400 (EDT) From: Serge Mitelman Subject: Emanuil Kazakevich Nokh a yubilyar - Emanuil Kazakevich - volt yetst geven 85 yor alt. Emmanuil Genrikhovich Kazakevich (1913, Kremenchug - 1962, Moskve) iz geboyrn gevorn in a literarisher mishpokhe. Zayn foter - Heynekh Kazakevich (1883, Yelevke, Chernigover gubernye - 1935, Birebidzhan) - iz geven a publitsist, literarisher kritiker, redakter funem yidishn opteyl funem ROSTA (Ruslendishe telegrafn-agentur) un fun a rey tsaytshriftn ("Komunistishe fon", 1919; "Komunistishe veg", 1921; "Di royte velt", 1924; "Der shtern", 1925; "Birobidzhaner shtern", 1932). Emanuil Kazakevich hot farendikt Kharkover mashinboy-tekhnikum in 1930 un iz avekgeforn keyn Birebidzhan, vu geven a boyung-nachalnik, a yidisher kolvirt-forzitser, direktor fun a yidishn yugnt-teater. Zayn poetishe debyut-zamlbikhl "Birebidzhanboy" (1932) iz oykh gevorn der ershter yidisher bukh, vos iz aroys in der yidisher avtonomer gegnt. Fun 1938 voynt er in Moskeve, vu zenen aroys a zamlung poemes "A groyse velt" (1939) un a roman in ferzn "Sholem un Khave" (1941). In 1941-45 iz er geven afn front, onheybndik vi an oysshpirer un zikh fardinet biz der gehilf farn oysshpir-shef fun an armey. Kazakevich iz shpeter iber af rusish, verndik eyner fun di beste un populerste rusishe literatn in di nokhmilkhomedike yorn, laureat fun tsvey Stalin-premyes (1948, 1950) far der greserer dertseylung (povest') "Zvezda" (der shtern,1947) un roman "Vesna na Odere" (vesne afn Oder, 1949), vos zey hot men gehaltn far di beste verk af der milkhome-teme. Andere gresere dertseylungen (povesti): "Dvoye v stepi" (tsvey menchn in step, 1948), "Serdtse druga" ( harts fun a fraynt, 1953) un tsvey zamlungen "Literaturnaya Moskva" (literarishe Moskeve, 1956), vos Kazakevich iz geven zeyer redaktor, hot men til-tel gemakht in di yorn fun "odlikhe". Er hot oykhet bal-mekhaber geven dem roman "Dom na ploshchadi" (hoyz af a plats, 1956), dertseylungen, povest' "Sinyaya tetrad'" (di blove heft, 1961), a bukh fun rayze-notitsn "Vengerskiye vstrechi" (Ungarishe bagegenishn, 1955). Zayne yidishe artiklen un kritishe arbetn zenen farefntlekht gevorn in "Folksshtime" un "Yidishe shriftn" (Poyln). Fun groys interes zenen di nokhn toyt dershinene tog- un notits-bikhlekh, vi oykh zayn epistolyare yerushe ("Slushaya vremya" - herndik tsu der tsayt, 1990). Hagam iz er geven aza-o frukhperiker shrayber, er hot khuts dem bavizn a beryeshaft ibertsufirn af yidish di lider fun A.S.Pushkin, M.Yu.Lermontov un V.V.Mayakovsky. Agev, anderer a bal-yoyve, Vladimir Mayakovsky (1893-1930), iz nisht keyn yidisher shrayber gufe. Un keyn yid beshum-oyfn nit. Saydn rekhenen, vos er iz geven a mitglid fun OZET (obshchestvo po zemleustroystvu yevreyskikh trudyashchikhsya - gezelshaft af erd-aynordenung fun di yidishe arbetndike) un hot take epes vegn yidn geshribn (vi ashteyger di virshes "Yevrey" un "Khristofor Kolomb"). Derfar "Podruga Poeta" - Der Dikhters lebns-khaverte zayne - Lilya Brik (fun der heym Kagan, 1891-1978) - iz geven take yo a yidishe, un dafke a literator aleyn, un oykh, tsum badoyern, an obyekt fun der rishesdiker antisemitisher hetse nokh zayn zelbstmord. Fun ir zayt, iz zi geven a vayb fun Osip Brik (1888-1945) - a shrayber un teoretiker fun formalizm (baglyaykh mit R.O.Yakobson, B.M.Eykhenbaum, L.P.Yakubinsky, mit V.B.Shklovsky berosh), a firndiker fardekonstruktivistisher metod fun literarisher kritik; vos zayn fotoportret mit der hile funem zhurnal LEF in eyn oyg fun di kaylekhdike briln batsirt haynt dem katalog un di afishe fun A.Rodchenkos verk inem muzey far moderner kunst (MOMA) in Nyu-York. Lilya Brik iz di shvester fun Elza Triole (1896-1970), rusishe un frantsoyzishe shraybern, laureat fun der Gonkur-premye (1945), a bateylikte in rezistants-bavegung, un oykh a froy fun Lui Aragon (1897-1982), vos in zayn zayt iz er... Und damit Punktum. Di lid veygn sovetishn pasport (Vladimir Mayakovsky, ibergezetst af yidish - Emanuil Kazakevich) Kh'volt velfish dem byurokratizm fartilikt. Nito keyn reshpekt far mandatn, Yedes papirl on shum khilek Kh'volt shikn tsum tatns tatn. Nor ot dos... Di kupe un kayutes lengoys A baamter a heflekher shurevet, Di pasportn kukt men, ikh oykh nem aroys Mayn bikhele dos purpurove. Tsu eynike peser shmeykhlt men mild, Af andere - m'kukt vi af kvach. Mit opshay nemt men a pas mitn bild Funem eynglishn altn leybach. Haltndik zikh in eyn farneygn, Punkt vi teygelt un mit khnifelekh geherike, Fresndik dem gutn "onkl" mit di oygn, Nemt men di peser fun Amerike. In Poylishn kukt men mit modne havayes, Vi a tsig in afishe. Im leyenen mit flays politseyishe oygn farshtarte: Funvanen un vos iz dos far a nays In der geografisher karte? Un nit oysgekerevet dem grobn kop Un afile on gefil on yedn Nemt men ba dener di pasportn op, un ba ale andere shvedn. Un plutsem hot dem her vi a brand a tseflamter Tsekrimt dos moyl in eyn vayle, Dos nemt in hant der her baamter Mayn roythoytike pasportayle. Er nemt zi, vi me nemt a bombe, a flam, A shtekhler, an ongesharft meser, Er nemt vi a shlang a farfulte mit sam, A shlang fun tsvantsik meter. S'tut a vunk filbadaytndik dem tregers blik, Di pek iz er greyt aykh umzist fartrogn. Tsetrogn der zhandarm tut a kuk afn shpik Der shpik - afn zhandarm tut a kuk tsetrogn. Mit vos far a tayneg zey voltn mikh a klamer ton, Zey voltn mikh gekreytsikt un tsepasevet Derfar, vayl ikh halt in hant dem bahamertn, Dem baserptn sovetishn pasport. Kh'volt velfish dem byurokratizm fartilikt. Nito keyn reshpekt far mandatn, Yedes papirl on shum khilek Kh'volt shikn tsum tatns tatn. Nor ot dos... vi an oytser fun zeltnstn min Tsit fun keshene aroys mayn hant. Leyent un zayt mir mekane - ikh bin A birger fun ratnfarband. 1929 [Russian text and English translation of the poem can be found in Shtetl's library http://sunsite.unc.edu/yiddish/library/misc/kazakevich.html] Fusnotes: Kremenchug (Kremienczuk) - uyezdne shtot in Poltaver gubernye. Vladimir Vladimirovich Mayakovsky - poet, aktyor fun shtumen kino, eyner fun di grinder fun futurizm. Roman Osipovich Yakobson (1896-1982), Boris Mikhaylovich Eykhenbaum (1886-1959), Viktor Borisovich Shklovsky (1893-1984), Osip Maksimovich Brik - shprakhlers un literatur-forsher. Aleksandr Mikhaylovich Rodchenko (1891-1956) - kinstler-avangardist un fotozhurnalist, gruntleyger fun konstruktivizm. Aleksandr Sergeyevich Pushkin (1799-1937), Mikhail Yur'yevich Lermontov (1814-1841), Lui Aragon - poetn. LEF - levyj front iskusstv (linker front fun kunstn). Shaya Mitelman. ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 08.080 Address for the postings to Mendele: mendele@lists.yale.edu Address for the list commands: listproc@lists.yale.edu Mendele on the Web: http://www2.trincoll.edu/~mendele http://sunsite.unc.edu/yiddish/mendele.html