Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 5.144 October 18, 1995 1) Vegn redn un shraybn dialektish (Leybl Goldberg) 2) "A gezuntn vinter" (Leybl Botvinik) 3) Women of the Yiddish left (Bernard Katz) 4) Glikel of Hamlin (Renee Miller) 1)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Oct 95 23:32:00 -0400 From: lee.goldberg@neteast.com Subject: Vegn redn un shraybn dialektish Mir dakht zakh as Miriam Isaacs (Mendele 4.154) hot gegebn dem oysfirlekhn entfer af der frage, vos heyst a klal (standard), az keynem art es nisht. Af eyn zayt hobn mir di merste fun di lebn-geblibene yidish-reder fun amol, merstns in d khsidisher kehile, vos folgn zeyer eygenem gang, say in oysleyg, say in vokabular (gevis in dialektishn aroysred), un af der anderer zayt, mit di ba velkhe der fodem funem geredtn yidish oder merstns oder ingantsn ibergerisn gevorn (un do darf ikh araynrekhenen, tsum badoyern, ekh zikh aleyn)...heyst altsding a yidish vort. Vos shaykhedn un shraybn dialektish (do volt Marx mistome a freg geton, "Vi den zol men shrayn? Metafizish? Fe), vil ikh nit bloyz oysdrikn may aynshtimung mit Miryemen, nor ekh makhn a praktishn forshlag. Se volt take geven "a kharpe un a bushe" ven Miriams talmidim vos zi lernt mit zey yidish-loshn zolnit genisn fun ir raykhn galitsyaner yidish, vos flist mamesh vi a vaser, un funem ir yugntlekhn bren un sheferishkeyt "inem original", zi zol ekn un bekn un bamien zakh tsu redn, ikh bet ba aykh mekhile, vi a "litvishke mit a 'dos'". Ober di ibervegndike merheyt fun di lern-materyaln haynt-tsu-tog banitsnakh mitn YIVO-romanizatsye vos s'hot far a yesod di ortografye, vu s'iz shoyn ayngefirt shraybn a "gut yor" ot azoy un nit "a git yur". Vi git men zakh an eytse? Vil ikh forshlogn ot aza firakhts: shraybn romanizatsye (un ikh halt take fun dem, ober dos iz an ander kapitl) shrayb ikh kimat ingantsn "ke-das ve-ke-YIVO" (azoy vi di Library of Congress tut un mir tuen aleyn atsind), ober mit tseykhns iber di vokaln, di talmidim zoln kenen farbindn di tekstn mit mayn aroysred, oder mitn dialekt in di filmen un lider. A shteyger, ikh heyb bald on inem ershtn klas mit der folkslid "Vu iz dos gesele?", vi Khayim-Yankl zingt zi ([vu, dos]), un vi di Barry-shvester zingen zi, un ikh zog zey on az ba undz hot an "O" dem klang [U] un an "U" vert aroysgeredt [I], un in di faln ven an "O"iz take an [O] un azoy vayt batseykhn ikh dos-o mit a "circonflexe"-aktsent- tseykhndl (^) iber dem "O". (Farshteyt zakh, az dos lozt aroys a sakh "kleynikkeytn," lemoshl, az der [I] in "tsu fil" iz nit glaykh tsu dem "I" in "tsu mir", obeder iker iz "komunikatsye"--me zol zakh kenen farshtendikn--vi Miriam vayzt on.) Azoy shrayb ikh "kumen" un "zogn" vi geveyntlakh (un red zey aroys [kImen] un [zUgn], ober "ku^ltur" un "revo^lyu^tsye". Ikh hob letsnts ongeheybn tsu ton dos zelbike mit "ikh bet dir" un "lign in be^t" [BEYT/BET]. Vi ir zet, hot di dozike metode oykh di mayle fun funanderklaybn verter vos vern geshribn glaykh ober geredt (khotsh in dorem-dialekt) andersh, a shteyger: "Mir ho^bn dem skhus rakhmones tsu hobn," "Undzer rov iz nit azoy shtreng, vi der ro^v rabonim," "di Po^lke ho^t ufgegesn di polke, nebakh," "Shpatsirndik in sod, ho^t zi mir untergezogt a so^d in oyer," "Montik biz fraytik geyt er in folks-shu^l, shabes un zuntik iz er in shul," ve-kadoyme. Litvakes kenen dos ekh tsupasn tsu zeyer dialekt, banitsndik zikh mit "oy" un "o^y" kedey tsu fartseykhenen [EY] un [OY], lemoshl: "Di fro^y [FROY] nemt di (dos) gelt un loyft [LEYFT] aro^ys." (Ongebn ershtns dem gramatishn min ("gender," belaz) af litvish, un dernokh, "vi eyner shraybt" iz nokh a forshlag mayner.) UUn poylishe lerer kenen makhn enlekhe enderungen: "'Di Go^ldene Keyt' [KAYT] iz a festung fun idishka^yt [KAYT]; ader hunt kayt [KAAT] es, iz an aveyre [AVAYRE]," un azoy vayter. Mikoyakh redn dialektish af "Mendele": azoy af der erd fun di klasn, azoy in shomayim fun Internet. Farvos az a yid iz tsugeveynt tsu zogn "TSIgevoynt" zol er nit shraybn azoy af undzer elektronishn mark? Aleyn bin ikh shen tsugevoynt tsu shraybn "tsugeveynt," ober az eyner shraybt "vi er farshteyt," iz a simen az reshtlakh fun an "emesn" yidish blaybn lebn un a mekhaye far di leyener vos farshteyen dos (di vos farshteyen nit, veln say-vi-say nit farshteyn dem inhalt, afile ven zey derkenen di verter). Leybl Goldberg 2)---------------------------------------------------- Date: Tue, 17 Oct 95 09:15:07 IST From: leybl@telecomm.tadiran.co.il Subject: "A gezuntn vinter" motse-khag (shmini-atseres), kumt tsu mir tsu a bakanter in shul, un vintsht mir: 'a gezuntn vinter'. loyt dem yidishn kalendar endikt zikh der zumer halb-yor nokhn zogn dem tfiles ha geshem (regn-tfile) shmini-atseres in der fri baym davenen, un es heybt zikh on dem vinter. der vinter halb-yor endikt zikh peysakh mitn tfiles ha-tal, un demolt iz vider 'zumer'. der yid iz a geboyrener in yidishn khevron. zayn mishpokhe (etlekhe doyres in land) iz shpeter ariber keyn yerushalayim. er voynt shoyn a sakh yorn in netanya. er redt flisik (fun kindvayz on) yidish, hebreyish un arabish. ven ikh hob im gefregt vegn dem, hot er gezogt, az mit dem nayem sezon, motse shmini-atseres flegt men in yerushalayim vintshn "a gezuntn vinter". dos iz far mir geven a nayes. hot er gekukt oyf mir un gezogt: "du, vos du kumst fun dem kaltn kanade host es keynmol nit gehert?". "take keynmol", hob ikh im geentfert. bin ikh tsugegangen tsu nokh a gutn yidn, a poylisher un khob im gefregt vegn dem. hot er gezogt, az "...yo, in poyln flegt men dos take zogn...". tsi hobn andere dos gehert? tsi zogt men peysekh-tsayt "a gezuntn zumer", tsi "a kiln zumer" (in yisroyl iz dos gevuntshn...)? leybl botvinik netanya 3)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Oct 1995 00:57:05 -0400 (EDT) From: bkatz@uoguelph.ca Subject: Women of the Yiddish left Ruvn Millman has already responded to Eric Schoenbaum's request for sources to read and/or "opinions on the matter" of women and the Yiddish Left by posting a note about the upcoming conference "Di Froyen" which will be held in NYC in late October. Ich hob gefraygt mein tayer tech- terel, Reena, iber di frage un zi hot mit mir geret vegen etliche bicher. Andshuldig mir, az ich hob nisht alle bibliografishe shpitzen tzu geben: 1. _Price Below Rubies_ (and its bibliography) 2. _Found Treasures_ (Published in Canada) 3. Minerva Davis' _The Wretched of the Earth and Me_ (Published in Canada) 4. Emma Goldman = any of her books, eg. _Red Emma Speaks_, _Anarchism_, _Living My Life_ 5. Evelyn Torton Beck's _Nice Jewish Girls_ 6. _Chutzpah: a Jewish Liberation Anthology_ 7. _The Jewish Presence: Essays in Identity and History_ 8. Irena Klepv(f?)itz = any of her books 9. Melanie Kay Kantrowitz = any of her books And check the bibliography and references in _Daughters of the Shtetl_, of course. My daughter will be going to the "Di Froyen" conference, where she hopes to meet some of the folks she first met at this year's Weinreich Summer Yiddish Institute, Columbia University. Bernard Katz Guelph, Ontario 4)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Oct 1995 17:12:29 -0700 (PDT) From: remiller@netcom.com Subject: Glikel of Hamlin I am looking for a copy of the Musterverk (Volume 26) edition of Glikel of Hamlin. I have been in touch with the National Yiddish Book Center. As yet, they have not located a copy. Any help would be appreciated. Thanks! Renee Miller New York City ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 5.144