Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 6.064 September 17, 1996 1) _Tsvey feyen; pi pa po_ (Icek Mozes) 2) _Tsvey feyen; pi pa po_ (Sholem Berger) 3) _Tsvey feyen; pi pa po_ (Mordkhe Schaechter) 4) Goldfaden play (Andrew Cassel) 5) Yiddish word-processing (A. Joseph Ross) 6) Yugntruf aktivitetn (Ruvn Millman) 7) Barikht fun der yidish-baratung (Leybl Botvinik) 1)---------------------------------------------------- Date: Tue, 17 Sep 1996 02:55:53 -0400 From: imozes@aol.com Subject: _Tsvey feyen; pi pa po_ In Mendele Vol 6.063, Shleyme Axelrod asks if anyone can clarify the expression "Tvsvey feyen," as it used by Sholem Labkovski in the Yiddish Forverts wherein he comments on Ruth Wisse's mourning over the passing of Yiddish, saying: "_Loyt rut vays kumt oys, az mit yidish iz shoyn tzvey feyen; pi pa po--shoyn nishto. Well, after lurking on Mendele for about six months, I was tickled to encounter an item on which I might be able to shed some light ... albeit dim light. If you look in the chumash, you'll frequently see three "peyen" marking the end of a parsha. Some parshas don't seem to be marked this way, but many do. In some cases, it's three samechs. Also, there's often a single fey at the end of a section marking an aliyah. Consequently, I've always assumed that the "fey" somehow stood for "the End." However, after just looking at my copy of the Hertz Pentateuch, it appears that the three peyen are shown at the _beginning_ of the parshes, not the end! Wouldn't it be delightful, then, if it turns out that Labkovski's metaphor has a meaning opposite to the one intended! In that case, he should have written: " .....az mit yidish iz shoyn tzvey feyen; pi pa po--shoyn noch amol do!" Icek Mozes San Francisco 2)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Sep 1996 15:43:22 -0700 (PDT) From: zdb@ugcs.caltech.edu Subject: Tsvey feyen "tsvey feyen" heyst "farfaln." me zogt oykhet "shrayb dray feyen," vos meynt (oder azoy men ikh) di dray feyen vos vern ongesoyfert baym sof fun a sidre in sefer-toyre. a ksive un khsime toyve alemen. Sholem Berger 3)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Sep 1996 20:28:23 -0400 From: mschaecht@aol.com Subject: Tsvey feyen ''tsvey feyen''in "du megst shoyn avekshteln tsvey feyen" iz taytsh: 'farfaln'. In dem fal vert farfaln aroysgeredt vi tsvey bazundere verter, mit a hafsoke dertsvishn: far, faln. Mordkhe Schaechter 4)---------------------------------------------------- Date: Mon, 16 Sep 1996 23:27:11 -0400 From: andrew.cassel@phillynews.com Subject: Goldfaden play A passage from a memoir which I am translating, about amateur theatrics in the Lithuanian town of Keidan: hobn mir gezen oystsuklaybn di oyffirung eyne fun goldfadens piezn, nemlikh "kabtsn zon un hungerman". Can anyone tell me if that is indeed the correct name of a Goldfaden play, and if so, how one would properly translate it into English? a gliklikh yor alemen ... Andrew Cassel 5)---------------------------------------------------- Date: Tue, 17 Sep 1996 00:25:04 -0400 (EDT) From: lawyer@world.std.com Subject: Yiddish word-processing I don't remember the details, but I remember reading that the National Yiddish Book Center in Amherst, MA got someone to create a Yiddish word-processor program for them based on WordPerfect. I imagine they'd be happy to give out information to anyone who would like to inquire. A. Joseph Ross Boston, MA 6)---------------------------------------------------- Date: Tue, 17 Sep 1996 01:51:17 -0400 From: ruvn@aol.com Subject: Yugntruf aktivitetn ***Yugntruf Shmueskrayzn*** Tsvey dates tsu gedenkn: Zuntik dem 20stn Oktober... Benyumin (Ben) Schaechter, bavuster komponist vet entfern frages vegn zayn arbet bay der muzikalisher revu "Too Jewish!" Donershtik dem 31stn Oktober... Vet forkumen a shmues vegn di valn. Zeyer a spetsyele program, nisht tsu farzamen! Halt di tsvey dates! * * * * ***Yugntruf Shmueskrayzn (Conversation Groups)*** Two dates to remember: Sunday, October 20th... Benyumin (Ben) Schaechter, well-known composer will answer questions about his work in the well-received musical revue, "Too Jewish!" Thursday, October 31st... An discussion about the upcoming election. An exciting program, not to be missed! Both in Yiddish! Hold these two dates! Ruvn Millman 7)---------------------------------------------------- Date: Tue, 17 Sep 1996 10:25:01 +0200 (IST) From: leybl@telecomm.tadiran.co.il Subject: kurtser barikht fun der yidish-baratung dem zumer in yisroyl yidish eybik yung: der onheyb ----------------------------- a kleyne ober dinamishe grupe yidish aktivistn fun yisroyl un fun di tfutses hot zikh tsunoyfgenumen dem zumer oyf a baratung vos iz tsunoyfgerufn gevorn fun dem hemshekh dor oyhavey yidish un yugntruf (noy-york). di trefung hot gehat far a tsil tsunoyftsubrengen forshteyers fun yidish-krayzn tsu bahandlen gor a badaytnde tsol problemen oyf der yidisher gas. montik dem 29stn yuli zaynen di sesyes forgekumen in dem tsenter far yidish oyfn nomen fun Rina Costa bay dem bar-ilan universitet, un dinstik hobn zikh di registrirte getrofn oyf dem givas ram kampus bay dem hebreyishn universitet. di onveznde hot men oysgeteylt an informatsye-pekl mit bashraybungen un eseyen iber di farsheydene temes fun der baratung. di sesye- registrantn hobn gehat a gelegnheyt oystsuhern fortrogn fun leybl botvinik (hemshekh dor), mendi kahan (yung yidish), aviva tal (rina kosta tsenter), yitskhok luden (lebns-fragn), zhil [Gilles] rozie (medem biblyotek, pariz), tzvi kanar (hemshekh dor), dvora kosman un arye blinder (dertsiyers). in di gor interesante sesyes hot men arumgeredt kolerley aspektn fun dem yidishn khinekh in di universitetn un in di kinder- un mitl-shuln, vegn shafn a yidishn universitet un a yidishn pedagogishn rezursn tsenter, un vegn tekhnologishe antviklungen vos vern (oder vos kenen vern) oysgenutst letoyves yidish vi, lemoshl, kompyuters, video-konferents un dem internets. a khuts di diskusyes, zaynen oykh forgekumen gor gelungene dertsiyerishe-kinstlerishe un artistishe programen mit der bateylikung fun der zingerin rut levin un der pedagogin mashinke grus-levinson (fareynikte shtatn) un di talantirte kinstlers: mendi kahan, ester nisim (un klezmorim), un genadi babitski (pantomim). vi es iz geven forgeshtelt in di araynfir verter fun dem forzitser, leybl botvinik, iz di dozike baratung nor der ershter in a serye fun klenere un gresere baratungen vos veln adurkhgefirt vern in di noentste khodoshim. der kharakter fun di vayterdike trefungen veln zayn, -- vos shaykh inhalt, -- nit veyniker interesant un hofntlekh, veln onteylnemen a gresere tsol aktivistn un forshteyers fun di yidish-krayzn in land un in oysland. far dem baratungs-komitet, leybl botvinik ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 6.064